Hvilken forventning og spenning det ligger i selve ordet: Ti-vo-li! Helt siden jeg var barn har jeg elsket alt ved tivoli - lukten av sukkerspinn, honningkaker, pølser og popcorn. Lyden av skranglete karuseller, hylende barn i en kombinasjon av gledesrus og angst, det magiske kveldsmørket, ballongene, og alle lysene som skinner og blinker. Spillemaskiner som lokket med spennende premier, og sørgmodige, men fargerike karusellhester. Jeg har fotografert tivoli i snart 20 år, og blir aldri lei. For meg er tivoli - fortsatt, en magisk verden. Bildene i dette prosjektet er tatt i flere byer, blant annet Paris, Cannes, New York, Kjøbenhavn og ikke minst Gjøvik, min barndoms tivoliby. Karuseller er jo et sentralt element på tivoli. Det som har slått meg når jeg går gjennom bildene, ikke bare disse 10 men de ca 200 jeg har samlet og tatt vare på, er blandingen av ansiktsuttrykk: Fra alvor og engstelse, til ren fryd.

Ved hjelp av redigering av bildene i ettertid har jeg prøvd å oppnå to ting:

-Gjenskape litt av den magiske, og kanskje til og med uvirkelig/drømmeaktige, atmosfæren fra min egen tivolibarndom, slik jeg husker den i dag.

-Skape en felles og sammenhengende historie av bildene, uavhengig av når og hvor de er tatt.

I voksen alder er det lett å se forfallet som preger mange tivoli; rust og skrammer, søppel, og billige plastpremier som går i stykker med en gang. På tross av dette kiler det fortsatt i magen hver gang jeg nærmer meg et tivoli, kjenner luktene og hører lydene.