Selve kameraet man bruker er ideelt sett et fullormatskamera, rett og slett fordi sensoren håndterer dårlige lysforhold bedre. Optikken er gjerne et vidvinkelobjektiv med stor blender. Med vidvinkel får man med seg mye av himmelen samtidig som man kan få med noe av landskapet også om man vil. Et objektiv med f/2.8 eller større er regnet som ideelt for astrofoto. På tilbehørssiden er det spesielt to ting som er viktig å ha; et stødig stativ og en fjernutløser. Man bruker lange lukkertider når man driver med dette, så et stativ + en fjernutløser (så du slipper å ta på kameraet i det hele tatt for å unngå bevegelser i kameraet når man slipper utløserknappen) er helt essensielt. En hodelykt er også veldig kjekt å ha når man gjør astrofoto.

Modus: Sett kameraet i manuell modus

Blender: f/2.8 eller større

Lukkertid: Man vil ofte unngå at man ser at stjernene beveger seg. På fullformat er det en formel for å regne ut «korrekt» lukkertid. Man deler 500 på brennvidden til objektivet. En 35mm vil da få lukkertiden 500/35 = ca. 15 sek.

ISO: Mange kameraer er veldig gode på dette, men det er veldig enkelt å se støy i slike bilder. Prøv å unngå og gå over ISO 6400.

Fokus: Manuell fokus. Sett fokuspunktet på «uendelig». Dette ser man i den lille ruta med avstander på objektivet.

Bruk RAW.

Star trails er noe man stort sett vil unngå når man tar astrobilder. Men det ser jo unektelig fantastisk ut! Følg gjerne innstillingene over, men la lukkertiden være mye lengre enn «vanlig». Om du har en «bulb»-funksjon i kameraet kan du bare holde inne fjernutløserknappen så lenge du vil for å få frem det du vil se. Jo lengre lukkertid, jo lengre «trails».

NB: For å få de nydelige sirklene med lys som i eksemplet her må du også finne polarstjernen. Fordi vi er på den nordlige halvkule her i Norge er det denne de andre stjernene «sirkler rundt».

Når man vil ta knallfine bilder av månen er det litt andre «regler» som gjelder. Her trenger man teleoptikk og et crop-sensor kamera er å foretrekke da man får litt ekstra «zoom» pga. crop-faktoren. For å få gode detaljer i overflaten må man gjerne ha 300mm og oppover. Månen er heldigvis såpass lys at man som regel bruker et høyere blendertall, så med andre ord trenger du på ingen måte svindyr teleoptikk for å få til et godt månebilde.

Man kan bruke «looney 11»-regelen for et godt utgangspunkt på innstillinger. Man bruker f/11 som utgangspunkt og og setter lukkertiden til det samme som ISO-verdien man bruker.

Eks: f/11 – ISO 100 – Lukker: 1/100