Første gang jeg så slike miniatyrfigurer i bruk som fotoideer og modeller, var på et makrokurs jeg var på for noen år siden. Jeg kjøpte da noen figurer, men manglet liksom ideene og «storyen» for å komme helt i gang. Så dette «lekne» lille prosjektet mitt startet vel sånn skikkelig når pandemien kom for fullt og er blitt mitt «a-rainy-day»-prosjekt. Det er et skrivebords-prosjekt i bokstavelig forstand. Alt skjer på ca en kvadratmeter av pulten min, med kun et par små arbeidslamper som lys og andre rekvisitter som jeg stort sett finner rundt-om hjemme. I tillegg kommer jo disse små mennene mine da. Mer lydige og alltid beredte modeller skal man lete lenge etter!

Ideene får jeg når jeg surfer på nettet og ser på andre som holder på med lignende barnsligheter eller bare ser noen gjenstander og ting i hverdagen som kan passe til aktiviteten figurene gjør, for eksempel klatre, koste, bære osv. Så må jeg lage en historie og scene rundt hva mennene gjør. Det hadde liksom ikke vært det samme med gutten på fløyta på et hvitt underlag. Her passet det med et gammelt noteblad. Men i galleri-bildet derimot, måtte det jo bare være hvitt gulv og vegger (som forresten er to små rester av baderomsplater vi hadde stående). Sykkelbildet ble laget når jeg hørte om et lokalt sykkelløp, mens bildet med mikrofonen kom jeg på ifm. MGP. Så ideene dukker opp når som helst.

Litt om det praktiske: Figurene, som er ca 1,5-2cm høye, kjøper jeg ferdigmalte der de selger modelljernbaner. Ellers så har jeg fått hjelp av sønnen min til å lage virus, stiger og andre småting i FIMO-leire. Som lyskilde bruker jeg som sagt en-to arbeidslamper eller lykter, evt. også dagslys fra et vindu hvis jeg fotograferer dette på dagtid. Av fotoutstyr bruker jeg et speilreflekskamera og forskjellige objektiver er brukenes. I det siste har jeg brukt en 35mm, men har også brukt 105mm makro og til og med en 75-200mm(!). Så er det etterbehandling på PC-en for å få den «riktige» stemningen i bildet.

Prosjektet lever fortsatt, og ideer er det fremdeles på blokka. Det er nok bare fantasi-tørke som kommer til å stoppe dette miniatyr-prosjektet mitt, som må hete noe slikt som «Voksen dame leker med små menn».