For de fleste er hoggorm en hoggorm, en liten brunaktig uanselig sak som forsvinner i lyngen før man får sukk for seg, eller den ligger midt på stien og nekter å slippe deg forbi på tur med hunden.

Som ekstremt interessert i hoggorm, både som fotograf og deltaker i diverse forskningsprosjekter på hoggorm de siste 4-5 årene, bestemte jeg meg i 2017 for å dokumentere den store variasjonen i farger og mønster på hoggorm i Norge. Siden jeg har deltatt på en del forskningsprosjekter der man kartlegger bevegelse og samler inn DNA har jeg hatt muligheten til fotografere dyrene i en studiosetting samtidig som man måler, veier og innhenter biologiske prøver.

Dette prosjektet er vel et evighetsprosjekt, da det stadig dukker opp variasjoner man ikke har dokumentert ennå. Ytterpunktene på det som naturlig forekommer i naturen er albino og det man kaller melanistiske individer. Melanistisk betyr at de mangler de fleste fargepigmenter bortsett fra de sorte. Og inn i mellom her så finnes det hoggorm som har smal sikksakk, bred sikksakk og noen har en stripe i stedet for sikksakken. Det finnes individer som en kort periode på våren er knallblå eller lysegrå. Noen er brune eller grønnaktige, mens andre igjen er gulaktige. Og ikke minst, kommer man bare nær nok, eller ser på gode bilder vil man se detaljer og struktur på hoggormene som er helt fantastisk!